Tillit til bedriftene. Mistillit til mennesket

For tre måneder siden var vi fornøyde med livet. En økende omsetning i reiselivet ga flere faste arbeidsplasser i Trondheim, og landet forøvrig, folk så lyst på våren og var økonomisk selvstendig. De planla ferier, huskjøp og kanskje familieforøkning. Vi planla tariffoppgjør og en styrket heving av de lavtlønnede i reiselivsbransjen – en del av gevinsten skulle nå hentes ut på bekostning av de få som har så alt for mye mer enn de mange.

Slik skulle det ikke gå.

Uke 11 vil for alltid stå for en omveltning i folks hverdag. I løpet av en liten uke var hverdagen til rundt 400.000 mennesker i Norge dramatisk endret. Ferien de planla forsvant. Huskjøp utsatt og andre ting enn å øke familiens størrelse ble plutselig mer virkelig.

Den økonomiske selvstendigheten til disse 400.000 er revet vekk. Plutselig er NAV nøkkelen for å overleve økonomisk.

Det går sånn passe.


19. mars vedtok Stortinget flere tiltakspakker rettet mot de som nådeløst ble sendt ut i permitteringer. Mange bedrifter tok seg til rette og permitterte på to dagers varsel. Det skulle vært 14 i de aller fleste tilfeller. Den kampen vil forhåpentligvis bli avgjort i Arbeidsretten på et senere tidspunkt, men det hjelper ingen av de permitterte nå at de mistet 12 dager med lønn fra arbeidsgiver før de burde vært permittert.


Samtidig vedtok Stortinget altså at næringslivet skulle slippe unna med to dagers betalingsplikt istedenfor 15 og at NAV overtok alle 15 pluss tre dager til. Et raust vedtak. Bedriftene skulle få kontanttilskudd gjennom NAV slik at alle parter skulle komme seg berget gjennom pandemien som stengte ned Norge.


Bedriftene fikk kontanttilskudd utbetalt omtrent på dagen. NAV og den politiske velvilje for å vise tillit til næringslivet var overveldende. Pengene rullet inn kjappere enn det viruset smittet mennesker og bedriftene kunne puste lettet ut, selv om noen kanskje fikk mindre enn de trodde.

Hva så med de permitterte? Her har NAV og den politiske velvilje strandet som en hval i Sahara-ørkenen. Tre måneder etter krisens og vedtakets faktum er det nå bebudet at den manglende månedslønna endelig er på vei – bare arbeidsgiverne nå leverer opplysningene. Igjen.


Hvorfor NAV skal gjøre det så vanskelig, er uforståelig. Det eneste de hadde trengt å gjøre, var å be de permitterte om å søke med et vedlegg – arbeidskontrakten. Det er alt som man hadde trengt for å kunne betale ut de 18 dagene til de mange tusen lavtlønte som ikke sitter med fyldige bufferkontoer.


En saksbehandler i NAV kunne fortelle meg da jeg serverte dem den enkle løsningen om at det da ville være for enkelt å forfalske og dermed få mer penger enn de har krav på.

Givergleden som Systemet hadde ovenfor bedriftene er like vekke som feriegrunnlaget for 2021. Når det kommer til menneskene de skal serve, er det med skepsis og mistillit. Det er ikke menneskene i NAV som er problemet, men det politiske flertallet. Det er de som har instruert NAV til å være raske med bedriftenes kontanttilskudd og så har de snudd ryggen til de lavtlønnede som går for lut og kaldt vann.


Bokstavlig talt.

Det skaper verken tillit eller ro i rekkene. Men nå er det i gang. Vi får bare håpe at arbeidsgiverne er raske med informasjonen til NAV slik at pengene kommer på konto før sommeren.

Gudene skal vite at de trenger og fortjener det.


Børge Ånesen

Fagforeningsleder

3 visninger0 kommentarer