Tre nøtter til Arbeidsfolk




Den blå vinden som satte Jern-Erna i statsminister-stolen og hennes leder-kollega Siv Jensen i forværelset til pengebingen ser ut til å ha blitt en kraftig flau bris. Mindretallsregjeringen med Høyre og Frp samarbeider med juniorpartiene KrF og Venstre for å styre landet inn i høyresonen, der kapitalkrefter slippes fritt frem fra reguleringenes sosialistiske tvangstrøye.


Historien om Soria Moria er erstattet med den blå-blå eventyrversjonen av Askepott der enhver person er sin lykkes smed.

Metaforisk nok er det enkelt å plassere dagens virkelige personer inn i eventyret om Askepott.

Den gjennomført slemme stemoren passer utmerket godt inn i Erna Solbergs lederskikkelse. Utad vil hun fremstå som dannet, saklig og en dyktig leder. Siv Jensen blir hennes lojale rådgiver som forvalter økonomien på Godset. De to ektefødte barna er Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Schei Grande (V).

De danner alliansen flertallet i eventyret om arbeidsfolket som kjemper mot frislipp, lovløshet og det som blir mer og mer lignende et krevende og rått arbeidsliv.

Arbeidsfolket har nemlig mistet «sin» regjering. De rødgrønne er på historiens skraphaug. De må klare seg selv.

Første nøtta til arbeidsfolket var Robert Eriksson. Arbeidsministeren har med stemor Ernas velsignelse forlatt viktige prinsipper i arbeidsmiljøloven som en gang var en vernelov for meg, deg og, ja, til og med Robert Eriksson; at vi skal vernes mot kapitalkrefter forsvinner for en mer arbeidsgivervennlig versjon.

Andre nøtta er signert justisminister Anders Anundsen. De bortskjemte barna KrF og Venstre ble satt på plass, lurt trill rundt etter at de famøse ordene «Vi har fått til mer på åtte dager enn SV fikk til på åtte år» fra den ellers saklige Hareide i forbindelse med asylbarna. Anundsens partitilhørighet gjør ikke saken bedre når man forhandler frem politiske plattformer med barn i potten.

Dette sendte nesten landet ut i regjeringskrise – barna på den ene siden – stemor Erna og Siv på den andre siden. De endte med å vise frem et papir som omtrent er like troverdig som Neville Chamberlains «Peace in our time» fra «Munchen-avtalen» i 1938 – signert av han og Adolf Hitler.

Arbeidsfolket bivåner at politisk seier eller tap avgjøres av hvor få barn som skal få lov til å bli i Norge.

Tredje nøtta gikk til bøndene. 90 millioner kroner er ikke mye penger når du skal fordele det på knappe 50.000 gårdsbruk i Norge. Men Jern-Erna er sikre i sine sak – kapitalen må vinne frem, selv om det må bety døden for mange bedrifter. For de borgerlige er skattelettelser viktigere enn arbeidsplasser.

Å ha et eget jordbruk i et land som Norge er et samfunnsansvar. Det handler om nærhet til matproduksjonen vår. Det handler om forsyningsevnen og ja, det handler om arbeidsplasser og mennesker. De borgerlige behandler bønder og arbeidsfolk som hvitevarer som kan skvises for deres egne skal bli rikere. «Mennesker – ikke milliarder» skrev Jern-Erna til folket før valget. Det viste seg å være en bløff.

Jern-Erna oppfører seg mer og mer som stemoren for folket som må se at de to døtrene med knappe 300.000 velgere bak seg får mer tilgodesett enn resten.

Det er klassisk Askepott-manøver som er blitt gjennomskuet av folk flest i århundre. Men der Askepott brukte nøttene til sin fordel og vant frem mot stemoren og stesøstrene sine, må arbeidsfolket fortsatt vente på sin prins i to år til før vi kan ri av sted i soloppgangen.


4 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle